Bare noen tanker

Å løpe barbeint eller i minimalistiske sko er ingen trend innen løpeverden. Før de myke og godt dempede løpeskoene ble introdusert på 1960-tallet, løp folk rundt i enklere fottøy. Trekker vi linjer hele 200 000 år tilbake, da det moderne mennesket gjorde sitt inntog, var det ikke snakk om gel-demping og pronasjonsstøtte.

Forskning og vitenskap

Tilbake i 1987 ble det utgitt en studie som advarte mot de moderne og dempede løpeskoene. Studien viste hvordan et slikt løpeskodesign kan være med på å forårsake skader i stedet for å forhindre dem, og oppfordret derimot til økt barbeint aktivitet. I ettertid og spesielt de siste årene, har det blitt publisert ytterligere studier (her samlet i min bacheloroppgave) som peker i samme retning, der det gjentatte ganger blir foreslått at barbeint og minimalistisk løping kan være et hensiktsmessig alternativ.

Erfaringer

Til tross for min over-entusiastiske tiltro til minimalistisk og barbeint løping, ser jeg selvfølgelig at mange løpere ikke tar nevneverdig skade av å løpe mil etter mil i tradisjonelle, dempede løpesko. Problemet er derimot at veldig mange sliter med langvarige skader som gjør at de må kutte ned kraftig på løpingen eller i verste fall legge løpeskoene på hylla. Med tanke på at mennesket i utgangspunktet skal være godt tilpasset til å løpe lange distanser, synes jeg det er høyst merkverdig at mange mennesker er delvis eller helt ute av stand til å løpe.

Innovasjon

I boken «Bowerman and The men of Oregon«, forteller Kenny Moore hvordan Bill Bowerman utviklet flere nyskapende løpeskodesign gjennom 1960- og 1970- tallet, blant annet ved å lage såler som var mykere og ga bedre grep. Tilgangen på gode løpesko var ganske begrenset i denne perioden og de skoene som fantes var som regel tunge og klumpete. Som trener for University of Oregon fikk Bowerman teste ut sine hjemmesnekrede løpesko på flere av verdens fremste løpestjerner, deriblant vår egen Arne Kvalheim. Han forsøkte å lage lettere og mer komfortable sko, som var ment å gi raskere løpstider og samtidig forhindre skader.

Eksperimenteringen ga resultater og Bowermans elever løp raskere som følge av de nye lette skoene. Det er likevel vanskelig å måle om de nye skoene førte til færre skader sammenlignet med andre skomodeller på samme tid. Hvis Bowermans nye løpesko faktisk ga færre skader, betyr det derimot ikke at skoene i seg selv var med på å forebygge skader, men at de ga færre skader enn andre løpesko som ble brukt på 1960- og 1970- tallet. Videre er det interessant å spørre seg om nye løpere og mosjonister tåler å løpe i slike sko, på samme måte som Bowermans verdensstjerner?

Løpesko for massene

Onitsuka Tigers (forløperen til Asics) begynte etter hvert å masseprodusere Bowermans løpesko, før han etter hvert brøt fri og laget sitt eget varemerke: Nike. Salget av Nikes løpesko ble en stor suksess og sammenfall med joggebølgen på 1970-tallet, der tusenvis av mennesker i alle former begynte å løpe for en bedre helse. Etterspørselen for løpesko eksploderte og andre skoprodusenter kastet seg på ved å etterligne Nikes modeller. Bowermans løpeskodesign la dermed føringer for hvordan løpesko skulle bli seende ut i lang tid fremover.

Markedsføring & reklame

Bowermans tradisjonelle løpesko er fortsatt de mest solgte løpeskoene den dag i dag. Dette til tross for konkurranse fra både minimalistiske- og maksimalistiske (Hoka o.l) løpesko de seneste årene. Løping har blitt big business og selskapene sprøyter inn ufattelig mye penger for at løpere skal kjøpe akkurat deres sko. Videre sponses de største stjernene av de største selskapene, noe som fører til at fansen vil ha akkurat de samme skoene som sine høyt verdsatte stjerner. Kompisene dine har de siste skoene fra Mizuno, postmannen bruker Adidas, mens bestefar fortsatt stamper rundt i sine trofaste fra Nike. Det er med andre ord vanskelig å tro at man kan gjøre noe annet enn å følge strømmen.

Utfordringene 

Vi kjøper løpesko fordi de kjennes behagelige ut i butikken og fordi vi stoler på hva selgeren i butikken forteller oss. Løpesko blir valgt ut ved å undersøke et statisk fotavtrykk på en speilkasse, selv om en slik metode ikke trenger å ha noen sammenheng med skaderisiko. Noen butikker drar det litt lenger og får deg til å teste ulike sko på en tredemølle, og tilbyr deretter en analyse av hvordan du løper. En slik analyse vil vise akkurat det: Hvordan du løper i ulike sko i butikken. Det den ikke viser er hvordan du løper etter å ha tilpasset deg de nye skoene, og gir ingen informasjon om hvilke negative effekter skoene kan ha på kroppen.

Viktigheten av tid

Kroppen vår er utrolig tilpasningsdyktig og gjør det beste ut av hver situasjon vi utsetter den for. Vi ble født helt uten sko og løper naturlig barbeint som barn. Likevel klarer vi omsider å tilpasse oss å løpe med ulike typer sko på beina. Dette på samme måte som vi lærer oss andre ferdigheter som f.eks. å slå en god langpasning i fotball, kjøre bil, skrive med blyant og spille gitar. Alle tidkrevende læringsprosesser som etter hvert skaper bevegelsesmønster som faller oss naturlig. Og skal vi først forandre på noe som faller oss naturlig, som vår egen løpeteknikk, vil det kreve ytterligere tid og svette for å få det til.

 

Things are not always what they seem; the first appearance deceives many; the intelligence of a few perceives what has been carefully hidden

Phaedrus

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.