Tenker du noen gang over hvordan du løper? Det finnes flere ulike løpsteknikker som løpere har tilegnet seg, eller bare funnet opp selv. En kjapp runde rundt Sognsvann er nok for å understreke dette. Men hvorfor tror du det er sånn? Er det likegyldig hvordan vi faktisk løper, bare vi kommer oss framover noe over gå-tempo? Hva har så skylden for at det har blitt sånn? La oss se på hvordan den utbredte bruken av tradisjonelle løpesko kan ha en innvirkning på din løpsteknikk.
Skoens design
For å illustrere tydelig hva jeg mener med tradisjonelle løpesko, legger jeg ved et bilde av en slik sko nedenfor.
Rosa selvfølgelig. Fargen er jo det viktigste når man kjøper løpesko! Link til bildet
Hovedtrekkene til skoen:
- Mellomsålen inneholder et mykt dempemateriale
- En oppbygd hæl,der sålen blir tynnere lengre frem på skoen
- En stiv hælkappe
- En avstivet såle fra hælen og fram til fot-ballene. Videre fremover er de forholdsvis fleksible
- En tåboks som er avrundet foran
- Enkelte sko, som den på bilde ovenfor, har et hardt materiale på innsiden av foten, ment for å støtte opp nedfalte fotbuer
- Skoen har en typisk vekt på ca. 300 gram
La oss se nærmere på…
… det myke dempematerialet. Det har ulike navn avhengig av produsent, men hensikten er den samme: Å dempe «kollisjonen» som oppstår i det foten møter underlaget. Denne kollisjonen kan måles ved hjelp av trykkplater, slik at det kan gjøres sammenligninger for ulike teknikker, både med og uten sko. For å forklare disse kreftene nærmere, kan vi se på Newtons 3.lov som sier at kraft er lik motkraft. Vi utsetter altså kroppen for en kraft som er lik den vi plasserer foten mot underlaget. Disse kreftene blir kalt reaksjonskrefter, der størrelsen på kreftene blir angitt å ha en stor innvirkning på skader innen løping.
Robbins & Waked (1997) kom frem til at vi lander hardere på myke underlag. Dette fordi vi forsøker å komprimere det myke materialet for å oppnå stabilitet. For å illustrere dette, kan du tenke deg at du skal gjøre to hopp, på to ulike underlag og uten sko. Det første hoppet skal gjøres på en god gammeldags «tjukkas», mens det andre hoppet skal gjøres på hardbanket asfalt. Ville du landet like hardt (med like stor kraft) ved begge hoppene? Siden asfalt allerede er et godt komprimert og fast underlag, vil nok flesteparten unngå en hard landing. Om du ikke da vil forsøke å knuse deg gjennom asfalten med all den kraft du har? Noe som derimot er mer aktuelt å forsøke på «tjukkasen». Dette fordi den er så stor og myk, at det trengs stor kraft for å komprimere den, slik at du klarer å holde balansen. Dette kan relateres til dempematerialet i løpeskoen ovenfor, der vi kan tenke oss at vi utvikler større reaksjonskrefter i myke sko, kontra harde faste sko.
Ulike teknikker
For et par år siden ble det publisert en forskningsartikkel av Liberman et al. (2010), hvor de fant markante forskjeller mellom å løpe i tradisjonelle løpesko og løpe barbeint. Kort oppsummert fant de ut at løpere som vanligvis løper med tradisjonelle løpesko, lander oftest på hælen når foten møter underlaget. Til sammenligning lander godt vante barbeintløpere oftest på forfoten, noe som gjør at vi kan skille mellom to ulike teknikker ettersom du løper med sko eller ei. Videre kan dette knyttes opp mot den forutnevnte «kollisjonen» mot underlaget, der de to ulike teknikkene skaper ulike reaksjonskrefter i det øyeblikket foten møter underlaget. Når en person med tradisjonelle løpesko møter underlaget med hælen først, genereres krefter som er 1.5 til 3 ganger større enn når en barbeintløper møter underlaget med forfoten! Dette går også overens med resultatene til Robbins & Waked (1997) ovenfor, hvor vi videre kan foreslå at vi lander hardere med tradisjonelle løpesko kontra en barbeint landing. Videre kan vi se tilbake på forrige innlegg som viste at kroppen vår tilpasser seg ulike situasjoner ved hjelp av sensoriske tilbakemeldinger, noe som anses å være årsaken til at barbeinte løpere søker en mer komfortabel landing på forfoten. På den andre siden kan det se ut som løpere med tradisjonelle løpesko blir mer eller mindre «tvunget» til å lande på hælen, pga forhøyningen bakerst på skoen.
Til sist…
Vi har nå sett på hvordan dempematerialet og den opphøyde hælen kan være med på å endre måten vi løper på og noen av effektene dette medfører. Ved en senere anledning vil jeg gå inn på de andre hovedtrekkene ved løpeskoen, men for denne gang legger vi skoen død.
Er du/har du vært plaget med skader og tror løpeskoene dine har skylden? Eller har du motsatt oppfatning, fordi «de er jo så myke og gode»? Vi har nok alle et forhold til sko, om vi tenker over det eller ei. Burde vi da være mer kritiske til vårt valg av fottøy?
Sko kan være så mangt…
.jpg){kind=link}