Bare trening

Jeg anser meg selv som ganske aktiv og sprek, men jeg har definitivt mine late perioder. I slike perioder føles det meste som et tiltak, og aktivitetene som foretrekkes er ganske, eh, inaktive. Heldigvis følger det ofte lysere perioder, der negative tanker blir til positive. Motivasjonen sniker seg tilbake selv om det er hodeløst tungt å starte opp igjen. Løpeturene er både sporadiske og smått komatøse, men formen blir merkbart bedre for hver uke som går. Gode opplevelser fostrer ytterligere gjentagelser, og vips, så er jeg tilbake i løpeform igjen.

Litt etter litt

Det ovennevnte er i og for seg en velkjent greie. Jeg ønsker likevel å fremheve at en slik prosess ikke trenger å være tung, frustrerende og full av bannskap. Den kan bestå av korte fine turer, på lav intensitet, der gode opplevelser ute i det fri, er hovedfokus. Selv om noen sier at du burde løpe raskere, at du burde presse deg ut av komfortsonen, er det ingen grunn til å føle at det er noe krav. Løp en fin liten runde. Utforsk nye steder. Se på naturen, folk og gamle bygninger. Hør på lydene. På stillheten. Bare løp.

La de harde øktene komme

Forhåpentligvis har den skånsomme starten skapt gode løpeopplevelser og gitt deg en idè om at løping kan være en ganske alright ting å gjøre. At løping kan være en fin måte å koble av på. Distansere hverdagen for en liten stund. Du merker også at noen løpeøkter definitivt kjennes lettere ut enn andre, og at enkelte økter følgelig oppleves ganske tunge. Kjenn derfor litt på hvordan du ligger an, for hver økt som går, og tilpass lengde og intensitet deretter. Kjenner du deg lett og fin en dag, gi på litt ekstra og flyt avgårde. Dermed kommer de harde øktene mer naturlig.

Hvor kosen kommer inn i bildet

På denne måten synes jeg løping føles mer komfortabelt og lystbetont. Fra en ikke-løpers perspektiv høres det ganske rart ut at det kan være koselig å løpe. At det ikke trenger å være et evigvarende slit og mas. Bare en enkel aktivitet man kan kose seg med. Harde økter så vel som korte og rolige turer. Jeg liker dem alle sammen. I tillegg opplever jeg stadig at et glis tvinger seg frem, mot slutten av løpeøktene mine. Hvor dette gliset kommer fra, vet jeg ikke. Det bare trenger seg frem, spontant som bare det. Noe jeg tenker må være et sikkert tegn på at jeg har gjort noe riktig. Et tegn på glede.

Å løpe baklengs høres kanskje ut som et steg i feil retning. Det ser definitivt ganske snålt ut og kan da umulig være en veldig praktisk fremgangsmåte, med mindre du er kjerringa med hodet under armen eller hun ekle jenta i Exorsisten. Øynene bør altså være i stand til å følge med hvor ferden går, noe baklengs løping (BL) raskt gjør til en utfordring. Dessuten går det jo fortere å løpe fremover, på vanlig måte, og i tillegg ser det ganske dust ut for de vi møter på. Så hva er da poenget med å løpe baklengs?

Løpsteknikk

Vi løper på samme måte, bare helt bakvendt. Teknikken legger tilrette for at fot-ballene møter bakken først, etterfulgt av hæl og tær. Steglengden blir kortere og stegfrekvensen høyere. Videre blir støtet som oppstår idet foten møter bakken mindre ved BL, og vi sparer knærne for unødvendig mye juling. Dette resulterer i et hardere fraspark, men dog en mindre effektiv løpsteknikk. Muskler og sener lagrer energi i fotisettet og bruker energi i frasparket. BL er dermed mer energikrevende enn løping forover, fordi kraften i frasparket er hardere enn fotisettet.

Fordeler

BL har også blitt brukt i rehabiliteringsarbeid. Siden BL er en mer energikrevende aktivitet, er det derfor mulig å arbeide på en relativt høy intensitet, samtidig som støtet på skjøre knær reduseres og lårmusklene styrkes. I tillegg er denne uvante teknikken også hensiktsmessig for å forbedre både koordinasjon og balanse. Det har til og med vist seg at BL også kan gjøre oss bedre til å løpe forover!

Bevisstgjøring

Så, til slutt: Hva har da baklengs løping til felles med barbeint løping? Jo, en hel del. Som vist ovenfor er løpsteknikken ved BL overraskende lik en barbeint løpsteknikk, bare i motsatt fartsretning. Dette gjør at jeg ønsker å anbefale å bruke BL til å bli kjent med hvordan du kan løpe barbeint på en hensiktsmessig måte. Det er liksom ikke så fryktelig mange måter man kan løpe baklengs på, noe som gjør det til en spennende måte å utforske barbeint løping på. Altså, prøv deg litt frem (og tilbake), og vær bevisst på hvordan du beveger deg i de ulike retningene, så løper du nok plutselig bedre både den ene og andre veien!

 

 

 

Vi har alle våre mål eller ønsker om hva vi vil oppnå. Det være seg innen løping eller annet. Målene burde være oppnålige, men samtidig gi deg utfordringer. De skal motivere og inspirere deg til å legge ned en real innsats. Du kan sette deg kortsiktige mål, som å gjennomføre tre harde treningsøkter neste uke, eller langsiktige mål, som å sette nye personlig rekord i et løp om seks måneder. Selv om du ikke har noen spesifikke mål i dag, har du sikkert gjort deg opp noen tanker for hva du ønsker å oppnå. Nettopp det å gjøre disse tankene om til noe håndfast, kan være med på å gi den siste lille dyttet mot det å faktisk oppnå målene. Noe som videre vil gi deg en følelse av mestring. En deilig følelse, der du endelig har mestret noe som lenge har virket høyst uoppnåelig. Følelsen som i seg selv kan gi stor motivasjon til å nå dine mål.

Link til bildet

Å delta i konkurranser

Å delta i konkurranser er en fin anledning for å måle krefter med andre likesinnende og til å gi deg en spennende utfordring. Samtidig kan konkurranser være et mål for deg. Det trenger ikke være det å vinne løpet, men kansje er det mer enn nok å bare fullføre. Alt etter som. For min egen del, varierer dette etter hvilken konkurranse jeg skal delta i. Om jeg deltar i 10 km løp, ønsker jeg å forbedre min personlige rekord, da jeg har løpt denne distansen en del ganger tidligere. Da jeg forrige helg deltok i motbakkeløpet Oslos Bratteste, satte jeg meg som mål å kun fullføre løpet. Dette gjorde at jeg ikke ble misfornøyd fordi jeg ikke klarte å løpe inn på en forventet tid, men kunne derimot nyte opplevelsen.

I en heidundrende spurt opp mot mål. Hansker, buff & Fivefingers

Stockholm Marathon 2013

Jeg har lenge hatt lyst å forsøke meg på marathondistansen og føler det er høyst på tide å gjøre noe med disse ambisjonene. Med en far som i sine yngre dager, løp en hel del av disse, kan jeg ikke være noe dårligere! Jeg fikk nylig et tips om å løpe Stockholm Marathon, noe som passer fint da det er forholdsvis tidlig neste sesong. Attpåtil er det en anledning til å komme seg bort litt.  Målet mitt er dog ikke å sikte mot stjernene allerede i debuten, men å krysse mållinjen etter alle de 42 kilometerne og 195 meterne. Å fullføre løpet. Samtidig kan jeg bruke dette målet til å motivere meg til å trene hardt og mye frem mot løpet, som går av stabelen 1.Juni 2013. Jeg har da satt meg et mål som jeg lenge har lyst å oppnå og bruker dette som motivasjon til trening. Høres ganske enkelt ut på papiret. Hvordan det virkelig blir, gjenstår å se. Jeg skal i alle fall gjøre mitt ytterste for å være best mulig rustet til løpsdagen. Kansje til og med helt uten sko!

Barbeint på tartandekket oppe ved Sognsvann

Hva gjør du for å oppnå dine mål? Deltar du i konkurranser? Kansje vi sees til start i Stockholm Marathon neste år?

Du er uansett velkommen til å slenge med en kommentar nedenfor! Samme hva det måtte være. Om så bare et lite «hei» : )