Du har sikkert gjort deg opp noen tanker rundt det å løpe barbeint eller med disse rare/morsomme/stygge/underlige tå-skoene? Hvis ikke, kan du jo gjøre det nå. Er dette noe for meg? Det der må da gjøre noe forferdelig vondt! Hva om jeg tråkker på en spiss stein? Ikke minst: Hvorfor skal jeg plutselig sette til side mine trofaste løpesko til fordel for dette? Tanker og spørsmål som du vil utforske og finne svar på. Så hvor skal jeg begynne?
Ta av deg skoene
Ja, sokkene også. Helt barbeint. Gå litt rundt, gjerne ute på ulike underlag: Grus, asfalt, gress etc. Gi deg selv noen utfordringer. Tråkk på steiner, kongler eller lignende. Kjenn på hvordan det føles å klemme noe flatt under føttene. Merk deg disse følelsene. Dersom du kjenner smerte, registrer hvordan kroppen din reagerer på denne smerten, ved å for eksempel bøye knærne eller trekke til seg foten. Kroppen din tilpasser seg situasjonen og søker en mer behagelig løsning. Noe som skjer fordi de nakne fotsålene dine registrerer sanseinntrykk fra underlaget og fører de tilbake til kroppen. Du får altså sensoriske tilbakemeldinger gjennom fotsålene, der kroppen gjør tilpasninger for å unngå smerte.
Derfor burde du også ta av sokkene
Selv om de er veldig tynne, vil de være med på å redusere de sensoriske tilbakemeldingene. Ikke i like stor grad som sko, men det er alikevel av betydning. Du kan gjøre en sammenligning mellom det å bruke sokker og det å gjøre fingernemt arbeid med hansker på hendene (Sy med nål og trå etc.). Poenget med dette er som følger:
De sensoriske tilbakemeldingene reduseres jo mer du har mellom fotsålene og underlaget!
Dette vil videre føre til at kroppen i større grad hindres fra å gjøre de nødvendige tilpasningene. Om vi i tillegg knyter på oss et par løpesko, forsterkes poenget ytterligere. En tradisjonell løpesko vil typisk ha sålemateriale på omtrent 3 cm under hælen og ca. 2 cm under forfoten. Til sammenligning utgjør sokkene bare noen få millimeter. For å illustrere dette ytterligere, se for deg at du har 3 cm tykke hansker på hendene. Ville du da klart å skrive en sms? Skrelle ei potet? Kansje. Det blir i alle fall en massiv utfordring.
Hvorfor løper du da i disse tå-skoene?
Den italienske såleprodusenten Vibram lanserte i 2005 en slags «fothanske» som de navnga «fivefingers». Hensikten med disse skoene er å gi brukeren en følelse av å være barbeint, samtidig som den tynne sålen gir noe beskyttelse. Dersom vi lager en imaginær skala og setter «barbeint» på den ene siden og «tradisjonelle løpesko» på den andre enden, vil fivefingers befinne seg forholdsvis nærme «barbeint» enden. Det å løpe i fivefingers vil da være en langt bedre etterligning av det å løpe barbeint, enn tradisjonelle løpesko. (Forskjellen på disse tradisjonelle løpeskoene og fivefingers, vil jeg gå nærmere inn på ved en senere anledning. Så vi trykker på «pause»-knappen inntil videre.)
Men hvorfor ikke løpe barbeint hele tiden?
Klart du kan løpe barbeint hele tiden! Dersom du behersker det. Det finnes dog ikke mange av disse løperne der ute. En av dem kaller seg «barefoot ken bob» og har løpt over 70 marathon helt barbeint. Barefoot ken bob har vist oss at det ikke er umulig, men understreker samtidig at det tar tid å komme dit han er i dag. Rome wasn’t built in a day!
Om du vanligvis løper i tradisjonelle løpesko og ønsker å melde overgang til barbeint-klubben, bør du være oppmerksom på og ta hensyn til tidsaspektet. For å forstå overgangen bedre, er det beste å rett og slett forsøke å løpe noen meter barbeint, kjenne på følelsen og gjøre deg opp egne tanker om hvordan det oppleves.
Fivefingers har flere bruksområder. Her får de være med på jobb.
Derfor er fivefingers et godt alternativ
Av praktiske årsaker som kulde/varme og en lang tilvenningstid, vil fivefingers være et ypperlig hjelpemiddel for å oppleve flere av de samme følelsene og effektene som når du løper barbeint. Videre vil det ta lang tid før du vil klare å løpe like langt, hyppig, intensivt og raskt som du er vant til med de tradisjonelle løpeskoene dine. Dette fordi kroppen trenger tid på seg for å gjøre sine endringer og tilpasninger. Siden utbredelsen av slike sko og sko med tykkere såler generelt, er såpass stor som den er i dag, har vi brukt store deler av livene våre til å la kroppen bli vant til en slik bruk. Da kan det videre være lettere å forstå hvorfor kroppen trenger lang tid på en «avvenning», tilbake til bare bein.
Mange løse tråder
Ovenfor har jeg gitt et innblikk i noen aspekter av forskjellene med det å bruke sko og det å la være. Det ville blitt en meget lang bloggtekst å forklare alt dette i en og samme post, så jeg vil derfor komme videre inn på dette i senere poster. I mellomtiden kan du titte på bacheloroppgaven jeg har skrevet om dette. Den finner du her!
Jeg vil gjerne høre om dine barbeinte opplevelser! Har du forsøkt å løpe med bare bein, men ente opp med bare tull? Alle kommentarer verdsettes. Ikke bare meg, men også av andre lesere som kansje lurer på det samme, men ikke tørr å spørre. Peis på!