Skomaker Andreas

I fravær av tilfredsstillende fottøy for løping på vinterføre, har jeg gjort som Bill Bowerman og tatt saken i egne hender. Med utgangspunkt i forskning og egne tanker om løpesko, har jeg laget mine egne minimalistiske løpesko. Sko som gjør løping på snø og is til en behagelig opplevelse, selv om gradestokken viser seg fra sin negative side. Samtidig som de skal holde føttene varme, har jeg lagt stor vekt på at de skal være fleksible og dermed ikke hindre føttenes bevegelser. Selve skaperprosessen gikk radig for seg, der jeg brukte de materialer jeg kunne finne innenfor husets fire vegger. Resultatet derimot, hadde jeg ingen anelse om…

Steg 1 – Varme

Da fottøyet skal brukes om vinteren trenger jeg noe som hjelper meg med å holde på varmen. Jeg bruker da et par av forsvarets tykke hvite ullsokker som basis, helt innerst mot foten. Sokkene er meget slitesterke og er de varmeste ullsokkene jeg har til rådighet. Hva egenskaper for transport av fuktighet angår, er ikke dette et fokusområde for øyeblikket. Mest av praktiske årsaker. Minuset med dem er at jeg frykter de blir for tykke, slik at sensoriske tilbakemeldinger reduserers.

Deretter fant jeg et par forholdsvis tynne og meget fleksible såler i et gammelt skopar. Disse bruker jeg som isolasjon mellom fotsålene og underlaget. Selv om de ikke spesielt tykke (et pluss), har de en overraskende god isolasjonsevne. På minussiden blir sålene for små, selv om de passer min skostørrelse. Jeg trenger noe som dekker en større flate, for å unngå at foten sklir utenfor kanten på sålen. Under min første av to testturer, benyttet jeg en gammel klut rundt den ene foten, i stedet for såle. Dette for å undersøke og sammenligne klutens egenskaper opp mot sålens.

Steg 2 – Ikke bli våt

Den ene sålen festet jeg deretter med tynn plastfolie, holdt på plass med elastisk sportsteip. Dette for å holde ullsokkene tørre og for å holde sålene på plass. Da jeg så for meg at føttene mine ville bli veldig klamme, unnlot jeg å bruke plastfolie på den ene foten. På denne måten kan jeg undersøke effekten av plastfolien nærmere i ettertid.

Steg 3 – Mer ull

Av ulike årsaker valgte jeg å ta på meg enda et par ullsokker utenpå det hele. Baktanken med dette må ha vært for å holde alt på plass og for å gjøre konstruksjonen sterkere. I skrivende stund ønsker jeg å kritisere dette valget, da det reduserer sensoriske tilbakemeldinger fra underlaget. Sekunder senere innser jeg at disse sokkene fungerer som en slags yttersåle, samtidig som de også har andre egenskaper…

Steg 4 – Grep

Tankene mine gikk rundt det å ha noe som sørger for godt grep på snø og is. Resultatet var en slags gummimatte med store hull i, som brukes under gulvmatter slik at de ikke sklir. Om dette i det hele tatt ville bidra med den tiltenkte funksjonen, hadde jeg ingen anelse om. Uansett. Jeg klipte til passende biter, som jeg deretter festet med vanlige skolisser for å holde dem på plass.

I utgangspunktet så jeg for meg at det ytterste paret med ullsokker ville gi tilstrekkelig med grep, men jeg var dog nyskjerrig i hvordan denne gummiløsningen ville fungere. Det var også bekymringer for at det ville feste seg snøklumter til ullsokkene og at de skulle bli våte. Men hei, det er jo derfor dette skal testes!

Steg X  – Fleksibilitet

Hele prosessen var gjennomsyret av egne prinsipper for minimalistiske løpesko. Der i blant at hele konstruksjonen måtte være meget fleksibel. Dette ble overholdt meget bra, i form av valg og sammensetning av materialer. Det var også et poeng å ikke ha en standarisert gummisåle som brukes på masseproduserte minimalistiske løpesko. Dette fordi jeg synes slike såler ofte blir for stive og fordi jeg vil gjøre dette på min egen måte.

Dommen

Fottøyet har gjennomgått to seperate tester under noenlunde like værforhold. Rundt 15 minusgrader på tørr snø og is, langs landeveien. Ingen nedbør. Testdistansene er til å ta kritikk av. Henholdsvis 3 og 6 km (Lengre testtruer er under planlegging). I forhold til varmeegenskapene, så vil jeg driste meg til å si at dette må være helt i toppen av varmeskalaen når det gjelder minimalistiske løpesko. Selv om det var fryktet underveis, opplevde jeg ikke at føttene ble klamme, men det trengs lengre testturer for å kunne fastslå dette. Sålene mellom ullsokkene, var veldig verdifulle. Noe jeg merket  godt da den ene sålen skled langt fremover inne i sokken, slik at hælen havnet utenfor og brått ble kald.

Bruken av fottøyet begrenser seg til kalde og tørre dager. Så fort det blir væromslag og bløte veier, vil nok vannet legge seg trygt og godt sammen med ulla og bli ubehagelig. Løsningen min for å oppnå bedre grep, anser jeg som unødvendig og fullstendig bortkastet. Jeg merket ingen forskjell med eller uten denne gule gummien. De ytterste ullsokkene fungerte som yttersåler og gjorde seg slettes ikke bort. De tok verken til seg snø eller is, og ble heller ikke våte. Grepet var godt, selv på is. Løpsfølelsen var rett og slett fantastisk! Det føltes som å løpe uten sko på beina. I bare sokkene (selvsagt). Noe som videre gav meg en følelse av frihet.

«Ja, sånn va luggan laga»

Selv om jeg etter fri fantasi har laget mine egne løpesko, fant jeg ut at disse skoene i prinsippet var veldig like et fottøy som kalles for «lugger«. I følge min mor har lugger sin oppbrinnelse fra Nord-Norge, noe som støttes av familien Bremnes som faktisk har en egen sang om dem. Det blir videre fortalt at luggene blir brukt utendørs, under kalde og tørre forhold på innlandet. Om de egner seg til løping, gjenstår å se. Prosjektet blir i alle fall tatt fatt i med stor optimisme!

Har du forsøkt å lage dine egne sko?

 

Løping på vinterføre

Vintertiden er her. Kuldegradene sniker seg innpå, vegene brøytes og jakkene kneppes opp. Snøen har allerede satt sitt preg på det nordlige landskap, mens det i sør allerede har regnet bort en gang. Men den  kommer nok tilbake, snøen. Da gjelder det å være klar, for det er lenge til våren gjør sitt inntog. For løpingen sin del, begynner mange å trekke innendørs så fort Desta Marie Beeder kaster vinterværet over oss. Inn på treningssenteret som regel, eller ned i sofaen kansje. Dersom du er en utelukkende godværsløper eller er en som ønsker å herde deg mot tøffere vær, er det på tide å regelrett løpe vinteren i møte. Selvfølgelig gjelder dette også for barbeinte og minimalistiske løpere!

Barbeint

Å løpe helt barbeint utendørs om vinteren er kansje ikke det mest ideelle. Det lar seg gjøre, men har sine selvsagte begrensninger. Heldigvis finnes det løpebaner innendørs å boltre seg på, under mer kontrollerte omgivelser. Blant annet på Bislett Stadion i Oslo, hvor de har en rundbane på 545 meter. En fin anledning til å vedlikeholde den barbeinte løpsteknikken til våren viser seg igjen. Men man kan ikke løpe i sirkel hele vinteren!


En barbeint test langs nordnorske veier

Kom deg ut!

Dersom du ønsker å fortsette din minimalistiske tilnærming gjennom vinteren, kan det være nyttig å være bevisst på hvorfor du trenger sko. Vi har tidligere sett hva som ligger i begrepet minimalistiske løpesko og hvordan slike løpesko kan slippe unna med en flatere tekstur enn stivere løpesko. Det skoene kan hjelpe oss med, vil da være å beskytte oss fra kuldegradene. Noe som videre åpner mange muligheter for eksperimentering. Selvfølgelig kan du kjøpe løpesko for dyre dommer i din sportsbutikk, men i prinsippet kan du løpe i hva som helst. Dette er noe jeg ønsker å utforske nærmere denne vinteren og vil følgelig komme tilbake med resultatene ved en senere anledning. Er det for eksempel gunstig å løpe i bare ullester?

Minimalistiske løpesko

Du kan dra med deg dine fivefingers ut i kulda. Noe som fungerer nokså bra, men har sine bakdeler. Det at tærene har sine egne «lommer», gjør at de ikke får beveget seg tilstrekkelig og blir følgelig ganske kalde. I motsetning vil tærne holde seg varmere i en lignende minimalistisk sko, hvor tærne er samlet i en felles tåboks, De får da større bevegelsesfrihet og kan varme seg på hverandre, mens et kaldt og vått stoff legger seg rundt hver enkelt tå i dine fivefingers.

På plussiden, vil føttene bevege seg mer i minimalistiske sko kontra tradisjonelle løpesko. Dette gjør at føttene etterhvert blir varme, på tross av alle minusgradene og gjør løpeturen straks mer behagelig. Bakdelen med dette, er at det vil ta omtrent 15-20 minutter før føttene har blitt tilstrekkelig varme, alt etter som. Noe som for øvrig gjelder for resten av kroppen din. Det kalles oppvarming.

Bruk av sokker

Det finnes også sokker til å bruke i fivefingers. Sokker som muligens er ment å holde føttene varme, men gir deg derimot en motsatt effekt. Når sokkene blir våte av snø og sørpe, vil dette følgelig gjøre føttene dine kalde. Dette fordi sokkene holder på vannet og ligger tett inntil huden, spesielt rundt tærne. Det kan tenkes at våte fivefingers vil gi en tilsvarende effekt. Til en viss grad ja, men fivefingers har en overdel som ikke trekker til seg noe særlig med vann. Samtidig ligger de ikke så tett mot huden som sokkene og gjør at det legger seg litt isolerende luft inne i skoene dine. Problemet er i all hovedsak at tærne dine blir våte og kalde. Løper du derimot i minimalistiske sko med hel tåboks, vil vanlige sokker (gjerne av ull) egne seg bedre. Dette med bakgrunn i det overnevnte argumentet der tærne får redusert bevegelighet i fivefingers. Vanlige sokker (i motsetning til tåsokker) samler hele foten i samme rom, noe som gjør det enklere å holde på varmen.


Hvilket dyr er dette? Send ditt svar til kommentarfeltet nedenfor!

Har du erfaringer fra løping i minimalistiske sko eller kansje til og med helt barbeint (?!?) på vinterføre? Er du enig i mine tanker rundt dette? Slipp deg fri i kommentarfeltet!