Er vi født til å løpe?

Den sterk økende interessen for barbeintløping de seneste årene, har stilt store spørsmålstegn ved måten vi løper på og hva vi har på beina når vi løper. De største spørsmålstegnene og mange gode argumenter for å løpe barbeint/minimalistisk, så dagens lys i boken Born To Run. Siden publikasjonen i 2009, har Christopher McDougalls bok blitt hauset opp som en bibel for barbeintløpere og har vekket interesse og skapt debatt verden over. Dette førte etterhvert til at McDougall denne uken tok turen til Norge og Oslo for å formidle sitt budskap.

Amatørbilde fra foredraget. Kvaliteten deretter.

 

Et flott initiativ

En tidlig tirsdagskveld i høstkalde Oslo, ble Månefiskens lokaler fylt opp av nyskjerrige nordmenn. Allerede i inngangsdøren ble vi møtt med en mulighet til å sikre oss en signert kopi av den aktuelle boken og samtidig slå av en prat med forfatteren selv. Videre inn i lokalet steg det frem en hel vegg med tåskoene vibram fivefingers. Her var det ikke spart på noe. Alt fra små barnemodeller via de gjennkjennelige modellene og til høstens nyheter. Selve trekkplasteret for arrangementet var dog foredraget til Christopher McDougall.

The size of Shrek

Den høyreiste amerikaneren skapte god stemning i salen, med morsomme utsagn og helsprø historier. Det hele dreide seg rundt boken, uten at det gikk i gjentagelser. McDougall kunne fortelle hvordan han som skadeplaget løper, ble bedt om å slutte med løping, etter anbefaling av lege. Dette ble i stor grad begrunnet ut fra hans store fysikk, der han selv trakk paraleller til tegneseriefiguren Shrek! Selv om det virket fristende å legge løpingen på hylla og slenge seg ned i sofaen, stilte han seg kritisk til legens diagnose. Han startet deretter sin ferd mot et liv som skadefri løper, noe som til slutt resulterte i bokutgivelsen av Born To Run.

Løpeglede

Boken tar deg med til Copper Canyons og Tarahumara indianerene i Mexico. Her møter vi et folk som løper uhorvelige distanser for moro skyld. Iført flate og tynne sandaler, løper de over det ulendte terrenget  med lette elegante steg . Alt sentrerer seg rundt gleden ved å løpe. Et sentralt poeng, som McDougall har tatt med seg videre på sin ferd. Boken inneholder også et stort spekter av argumenter for hvorfor du bør ha en minimalistisk tilnærming når du løper, og stiller spørsmålstegn ved løpeskoenes design og hensikt. Den vil definitivt gi deg en rekke a-ha opplevelser, som setter i gang dine egne tankeprosesser rundt emnet.

Slik ser coveret ut. Kilde til bildet

Var du tilstede under foredraget til Christopher McDougall? Har du lest Born To Run eller har veldig, veldig lyst til å gjøre det? Denne boken var sterkt delaktig med å endre mitt syn på løping til det bedre. Kanskje det samme gjelder for deg? ; )

Bare grep

Mesteparten av dagens løpere benytter løpesko. Skoene har såler med ulike egenskaper og er beregnet på forskjellige typer underlag. Noen såler er forholdsvis slette og egner seg fint til asfalt, mens andre har dype mønster og er laget mer for terrenget. Poenget med sålene er å gi deg tilstrekkelig feste på det underlaget du beveger deg på. Da det finnes flere forskjellige typer underlag, trengs det dermed flere typer såler. Eller holder det med den ene?

Teknikk

Bruken av sålene avhenger av personen som benytter skoene og hvilke type sko det er. Vi kan her gjøre en sammenligning av tradisjonelle– og minimalistiske løpesko, og følgelig to ulike løpsteknikker for disse skotypene. Bruk av tradisjonelle løpesko innebærer et fraspark for hvert løpssteg, mens dette ikke er tilfelle ved teknikken for minimalistiske løpesko. Foten vil i større grad plasseres forsiktig på underlaget og løftes opp igjen. Dette fører til at løping med tradisjonelle løpesko krever stor friksjon mellom skoene og underlaget, da et fraspark gjør at løperen retter mye kraft ned mot underlaget. Når dette frasparket erstattes av et «løft», vil mindre kraft være rettet ned mot underlaget. Kravet til en grov såle med god grep, vil følgelig vær mindre enn ved bruk av tradisjonelle løpesko.

Grip underlaget

Som jeg omtalt i en tidligere blogpost, har tradisjonelle løpesko en forholdsvis stiv og lite fleksibel såle, noe som medfører at skoene ikke følger bevegelsene til foten. Dette i den grad at et forsøk på å krumme foten inne i skoen, ikke vil føre til at skoen krummer seg tilsvarende. Den er bare designet til å kunne bøyes motsatt vei, når foten strekkes. Minimalistiske løpesko har i imidlertid en meget myk og meget fleksibel såle. Skoene vil da følge føttenes bevegelser, noe som i større grad kan relateres til å bruke sokker, enn tradisjonelle løpesko. Løping med minimalistiske sko vil derfor føre til at føttene kan gripe underlaget og derfor oppnå et bedre grep sammenlignet med løping i tradisjonelle løpesko. Dette kan sammenlignes med hvordan du kan bruke hendene til å gripe og holde deg fast. Å ta på seg stive og lite fleksible hansker, vil da gjøre oppgaven mye vanskeligere og gjøre grepet dårligere.


Her ser du hvordan foten legger seg rundt underlaget for å gi deg grep

Slett såle, godt grep?

Vi har nå sett hvordan bruk av minimalistiske løpesko og den påfølgende løpsteknikk, kan være med på å gi deg bedre grep når du er ute å løper. Ut fra egne erfaringer, synes jeg dette er med på å gi tilstrekkelig grep. Per dags dato løper jeg utelukkende i SeeYa modellen til Vibram Fivefingers. Hovedsaklig i terreng. Selv om det finnes egne terrengmodeller, foretrekker jeg disse, da de er noe tynnere og mer fleksibel. Dette kan også sees i sammenheng med at tykkere og stivere sko, reduserer sensoriske tilbakemeldinger fra underlaget. Samtidig har jeg overhodet ikke hatt noen problemer med fotfestet, samme hvor ferden har gått. På bakgrunn av dette stiller jeg spørsmålstegn til bruken av en grovere såle på minimalistiske løpesko.

Ut på tur med fivefingers! 

Føler du et behov for løpesko med grovere såle når du løper i terrenget? Kom med ditt innspill i kommentarfeltet nedenfor!

Bare målsetting

Vi har alle våre mål eller ønsker om hva vi vil oppnå. Det være seg innen løping eller annet. Målene burde være oppnålige, men samtidig gi deg utfordringer. De skal motivere og inspirere deg til å legge ned en real innsats. Du kan sette deg kortsiktige mål, som å gjennomføre tre harde treningsøkter neste uke, eller langsiktige mål, som å sette nye personlig rekord i et løp om seks måneder. Selv om du ikke har noen spesifikke mål i dag, har du sikkert gjort deg opp noen tanker for hva du ønsker å oppnå. Nettopp det å gjøre disse tankene om til noe håndfast, kan være med på å gi den siste lille dyttet mot det å faktisk oppnå målene. Noe som videre vil gi deg en følelse av mestring. En deilig følelse, der du endelig har mestret noe som lenge har virket høyst uoppnåelig. Følelsen som i seg selv kan gi stor motivasjon til å nå dine mål.


Link til bildet

Å delta i konkurranser

Å delta i konkurranser er en fin anledning for å måle krefter med andre likesinnende og til å gi deg en spennende utfordring. Samtidig kan konkurranser være et mål for deg. Det trenger ikke være det å vinne løpet, men kansje er det mer enn nok å bare fullføre. Alt etter som. For min egen del, varierer dette etter hvilken konkurranse jeg skal delta i. Om jeg deltar i 10 km løp, ønsker jeg å forbedre min personlige rekord, da jeg har løpt denne distansen en del ganger tidligere. Da jeg forrige helg deltok i motbakkeløpet Oslos Bratteste, satte jeg meg som mål å kun fullføre løpet. Dette gjorde at jeg ikke ble misfornøyd fordi jeg ikke klarte å løpe inn på en forventet tid, men kunne derimot nyte opplevelsen.


I en heidundrende spurt opp mot mål. Hansker, buff & Fivefingers

Stockholm Marathon 2013

Jeg har lenge hatt lyst å forsøke meg på marathondistansen og føler det er høyst på tide å gjøre noe med disse ambisjonene. Med en far som i sine yngre dager, løp en hel del av disse, kan jeg ikke være noe dårligere! Jeg fikk nylig et tips om å løpe Stockholm Marathon, noe som passer fint da det er forholdsvis tidlig neste sesong. Attpåtil er det en anledning til å komme seg bort litt.  Målet mitt er dog ikke å sikte mot stjernene allerede i debuten, men å krysse mållinjen etter alle de 42 kilometerne og 195 meterne. Å fullføre løpet. Samtidig kan jeg bruke dette målet til å motivere meg til å trene hardt og mye frem mot løpet, som går av stabelen 1.Juni 2013. Jeg har da satt meg et mål som jeg lenge har lyst å oppnå og bruker dette som motivasjon til trening. Høres ganske enkelt ut på papiret. Hvordan det virkelig blir, gjenstår å se. Jeg skal i alle fall gjøre mitt ytterste for å være best mulig rustet til løpsdagen. Kansje til og med helt uten sko!

Barbeint på tartandekket oppe ved Sognsvann

Hva gjør du for å oppnå dine mål? Deltar du i konkurranser? Kansje vi sees til start i Stockholm Marathon neste år?

Du er uansett velkommen til å slenge med en kommentar nedenfor! Samme hva det måtte være. Om så bare et lite «hei» : )